Oppgaver om eldre og aldring.

Oppg.1)
De eldre er, i følge undersøkelser, de fra 64 år og oppover.

Oppg.2)
a) Kronologisk alder= alderen målt med leveår.
b) Biologisk eller fysisk alder= kroppens forfatning og hva man klarer/orker å gjøre selv.
c) Psykologis alder= personlighetsutvikling, modenhet, følelsesliv, hukommelse og læreevne.
d) Sosial alder= rollene den eldre har eller har hatt i samfunnet.

Oppg.3)
b) Huden blir mindre motstandsdyktig etterhvert som man blir eldre.

Oppg.4)
a) Nedbrytningen av beinvev og avkalkning av skjelletet øker, og knoklene blir tynnere, porøse, sprøere og brekker lettere.
b) Brusken blir tynnere, mykere og mer uregelmessig fordi den utsettes for slitasje. Det øker motstanden i leddene og dermed blir bevegeligheten dårigere.
c) Fysisk aktivitet, kalk og vitamin D.

Oppg.6)
b) Fordi hjertet må øke takten etterhvert som man blir eldre.
c) Fordi musklene og klaffene blir svakere, dermed blir tilbakestrømningen av blod til hjertet dårligere. Og det fører til blodtrykksfall og svimmelhet.

Oppg.7)
Musklene, elastisiteten i lungene, hosterefleksen og funksjonen i alveolene og flimmerhårene blir svakere. Eldre kan merke dette ved at de blir fort tungpustet og har vanskligheter med å hoste opp slim.

Oppg.8)
a) Munntørrhet og svelgeproblemer. Munntørrhet øker risikoen for infeksjon i munnhulen.
b) Fordi tørstesansen svekkes med alderen.
c) Fordi peristaltikken i mage- og tarmkanalen blir dårligere og tarminnholdet bruker lengre tid på å passere. Liten aktivitet, lite væske, lite fiber og bruk av medisiner kan også føre til forstoppelse.

Oppg.9)
a) Elastisiteten til urinblæra blir dårligere med alderen, så lagringskapasiteten blir svekkes og det er vanskelig å tømme blæra helt. Prostatakjertelen hos menn begynner å vokse rundt 50 årsalderen. Den begynner etterhvert å klemme på urinrøret. Det fører til at strålen blir svakere og det er vanskeligere å tømmer blæra helt.
b) Fordi musklene har blitt for svake.

Oppg.10)
Produsksjonen av kjønnshormoner blir mindre. Kvinner har ikke lenger eggløsning og mensturasjon, og slimproduksjonen blir dårligere. Menn har sædceller hele livet, men kvaliteten avtar.

Oppg.11)
Vi mister hjerneceller gjennom hele livet, men har så mange av dem at det bare merkes ved at reaksjonstiden blir lengre etterhvert som vi blir eldre. Det vil si at vi bruker lengre tid på å oppfatte, bearbeide og reagere.

Oppg.12)
a) Forandringer med synet starter allerede når vi er rundt 40 år. Linsa blir dårligere til å endre form ettersom hvor langt unna det vi ser på er, den blir også uklar slik at fargesyn og dybdesyn påvirkes. Nattesynet blir svakere og man blir lettere blendet.

Oppg.14)
Bearbeide minner fra faser tidligere i livet.

Oppg.15)
Sosiale og fysiske forandringer. F.eks at gode venner dør, eller at man blir inkontinent for urin.

Oppg.16)
De eldre har opplevd mye og har en del erfaringer. De har blitt godt kjent med sine positive og negative sider.

Oppg.17)
Glemsomhet og forvirring.

Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS)

Oppg.1)
HMS er en forkortelse for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og det er noe alle arbeidsplasser er pålagt å ha. Det er for å sikre at arbeidsplassen er trygg og at arbeidsmiljøet er bra.
Det er arbeidsgivers oppgave å sørge for at alt er i orden, bla at det er et godt inneklima, god hygiene og at de har de hjelpemidlene som trengs. Derfor har alle arbeidsplasser et internkontrollsystem. Et slikt system skal sørge for at alt foregår som det skal og i henhold til loven. F.eks. på et sykehjem kan man ikke dele ut medisiner med mindre man har hatt medisinkurs og har god nok kompetanse.

Sammen med regjeringen har de undertegnet en avtale om inkluderende arbeidsliv. Avtalen skal forebygge skader og sykemeldinger. Hvis man begynner å få vondt i f.eks. en arm eller føler man stresser alt for mye, skal man gå til arbeidsgiver og si ifra. Sammen skal dere komme frem til en løsning på problemet. Evt. at man får andre arbeidsoppgaver en stund eller kanskje man trenger bedre opplæring i ergonomi og bruk av hjelpemidler. Denne løsningen er både bedre og billigere for alle sammen. For sykemeldinger og fravær blir dyrt for arbeidsplassen. Man kan også snakke med verneombudet på arbeidsplassen. Verneombud har stort sett alle arbeidsplasser. Verneombudet representerer arbeidstakerne og jobber for deres meninger om arbeidsmiljøet.

Alle på en arbeidsplass må samarbeide om å få et godt arbeidsmiljø. Det er viktig at man sier ifra hvis det er noe man ikke er fornøyd med og hvis det er noe som ikke fungerer. F.eks. hvis en pasientheis eller rullestol ikke fungerer.

Alle arbeidsplasser skal ha en HMS perm. Der skal det stå hvordan ting foregår, hvordan det kontrolleres, hva man gjør hvis det oppstår feil og hva man gjør for å forebygge at det skjer igjen. Arbeidstilsynet kommer på besøk for å undersøke om alt foregår som det skal. Hvis de oppdager at det ikke gjør det, kan de sette en frist for når feilen må være ordnet.


Oppg.2)
En dag jeg var i praksis fikk jeg ansvaret for å hjelpe fire pasienter med morgenstellet. Jeg var bare vant til å hjelpe to pasienter på morgenen, så da ble jeg veldig stressa. For jeg hadde aldri vært hos to av de før, og en av dem hadde behov for litt lengre tid fordi hun skulle skifte på stomien hun hadde. Jeg følte da at jeg ikke fikk gjort jobben min helt som jeg skulle. Jeg snakket ikke så mye som jeg pleier med pasientene og jeg tror de merket at jeg var stressa. For å unngå å bli stresset en annen gang kan jeg spørre om noen andre kan hjelpe meg også må jeg bare prøve og ta det med ro, for ting går ikke noe fortere av at jeg stresser.


Oppg.3)
HMS skal sikre at arbeidsplassen er trygg og har et godt arbeidsmiljø, og et internkontrollsystem skal sikre at alt er og gjøres som det skal, og i henhold til loven. For at arbeidsplassen skal være trygg må alle gjøre jobben sin riktig, hjelpemidler må fungere, kjemiske desinfeksjonsmidler skal oppbevares på en bestemt måte, sårstell skal foregå på en bestemt måte osv. Og dette er det internkontrollsystemet skal sørge for.